Ekvivalentskjemaer
For at vi skal kunne gjøre elektriske beregninger på overføringsnettet må vi modellere de komponentene som er i nettet. Slike elektriske modeller kaller vi ekvivalentskjemaer.
Et overføringsnett består som regel av tre faser. I de eksempler vi skal gjøre beregninger på forutsetter vi at det er symmetri, og at belastningene er stjernekoblet. Det vil si at hver av fasene er identiske slik at strømmer, spenninger og impedanser i en fase er identisk i de to andre fasene med unntak av faseforskyvningen som er 120° mellom fasene. Det medfører at vi kan betrakte kun en fase for de beregninger vi ønsker.
Luftlinjer uten driftskapasitans, U<66kV
På overføringslinjer opp til og med 66 kV ser man bort fra driftskapasitansen ved spenningsfallsberegninger og modellen for en fase vil da bestå av lederens resistans og dens induktive reaktans. Modellen er vist under.
Luftlinjer med driftskapasitans, U<66kV
På overføringslinjer over 66 kV tar man hensyn til driftskapasitansen ved spenningsfallsberegninger. Kapasitansvirkningen fordeler seg over hele linjen men for å forenkle beregninger deles den totale driftskapasitansen i to like kapasitanser. Disse kapasitansene plasseres på begynnelsen og i slutten av overføringen. Modellen kalles π-skjema og er vist under.
